Jeg var visst ikke så flink til å komme tilbake, som jeg sa jeg skulle. Men men. Tiden flyr, magen vokser og ting blir glemt. Er helt utslitt for tiden og har veldig mye vondt. Nå er jeg endelig i 3. trimester, og vagger egentlig bare rundt mens jeg venter på at jenta vår vil ut. 

Var på 3D ultralyd i går, så tenkte jeg skulle laste opp noen bilder av henne: 

Hun lå litt dumt til, så det ble litt vanskelig å få fine bilder, men dette er ihvertfall de beste. Det hun ligger å trykker seg inntil er morkaka mi. Deilig. 

Ellers så er det vel ikke så veldig mye nytt å meddele, men jeg skal prøve å komme litt stekrere tilbake. 





Jeg syntes ofte folk omtaler svangerskap som noe fantastisk og at det utad virker helt utrolig, og samtidig noe av det beste en kvinne kan gå gjennom, men det skal sies at det er mer som sjuler seg bak fasaden enn som så. Derfor har jeg lyst til å fortelle min oppriktige verson av hvordan jeg opplever å gå gravid. 

Det er ikke til å legge sjul på at jeg har vært verpesjuk i mange år, og jeg har alltid gledet meg til den dagen jeg skulle være så heldig å få lov til å gå gravid og skape en kjærnefamilie. Svangerskapet mitt begynte nokså bra. Jeg hadde få plager og kunne ikke klage. Jeg slapp å henge over doskålen, slik veldig mange gjør de første månedene. Jeg sov endel mer enn vanlig og spiste hele tiden, men bortsett fra det var det et prakteksemplar av et svangerskap. 

Så kom alle forandringene. Vekten økte i rekordfart, jeg ble full av hormoner og hele kroppen min forandret seg. Jeg visste jo at jeg kom til å legge på meg, og få stor mage, men jeg visste aldri hvordan det kom til å få meg til å føle. Selvbildet raste i takt med energien. Jeg føler meg feit, svett og stygg. Det hjelper ikke at folk sier at det vakreste de kan se er en gravid kvinne. Jeg føler meg slik jeg gjør uansett. Jeg har ingen bukser som kommer over lårene mine lenger, og for første gang i mitt liv, er jeg faktisk litt redd før jeg tråkker på vekta. Ellve kilos vektoppgang er mye på fem måneder, men med tanke på alt jeg putter i meg, så er det heller ikke så rart. Jeg pleier å si at; "Baby er sulten," det er som en bendelorm, men jeg kommer ikke til å slutte å spise fordet. Jeg er sulten og jeg har et barn i magen min som trenger mat. 

I midten av svangerskapet mitt kom plagene. Hetetokter, dårlig nattesøvn og kvalme. Det eneste som får meg til å slutte å spise, er når jeg blir så kvalm at jeg ikke klarer mer. Likevel er jeg sulten. Jeg er utrolig dårlig på å kaste opp, og har ikke gjort det en eneste gang mens jeg har gått gravid. Alt er tyngre og jeg blir fort sliten. Så kom bekkenplagene og magesmertene. Hittils tror jeg det har vært det verste. Ulidelige smerter i korsrygg og ben. Jeg har heldigvis fått tak i krykker, slik at det blir lettere å bevege seg fra A til B når smertene er som verst. 

Spør du meg nå, ville jeg sagt at jeg ikke vil ha flere barn. Men jeg vet også at med tiden, så kommer jeg nok til å ønske en søster eller en bror til Sophie. Jeg har alltid hatt lyst på og sett for meg to barn, men jeg skjønner bare ikke hvordan jeg skal klare å gå gjennom alt dette en gang til. Det sies at alt det vonde blir glemt så fort du får barnet ditt på brystet første gang. I guess time will show. 

Misforstå meg rett; Jeg er utrolig glad for at jeg hadde muligheten til å bli gravid, det er jo mange som ikke får den sjansen, og jeg gleder meg veldig til vi skal bli foreldre og vårt liv som en familie starter. Jeg gleder meg kjempe mye, men mest av alt til dette er over og jeg kan holde barnet mitt på utsiden. 

Alle svangerskap er forskjellige og jeg sier ikke at du hadde det eller kommer til å få det slik som jeg har det, men det var ihvertfall min side av hvordan jeg opplever å gå gravid. 

Jeg har en liten prinsesse i magen, og hun skal bli både mamma og pappas prinsesse <3 Veldig snart skal vi begynne å innrede rommet hennes, og det gleder jeg meg veldig til. 

Dette er Sofie vuggen, men vi skal ha Monica vuggen som er helt lik, bortsett fra at den har hjul slik at det blir lettere å trille sengen ut og inn av rommet for å ha muligheten til å vugge i stuen. 

Jeg elsker wallstickers, og skal bestille wallstickers med navnet hennes og prinsessekrone til å ha på veggen over sengen. 

Til nå har vi kun kjøpt litt klær, men fødselen nærmer seg med stomskritt og tiden går fort. Så det begynner å bli på tide å tenke litt på de litt større tingene som trengs, og starte i den ene enden med innkjøp. 





Jeg har falt helt for White Leatherette - serien til Emmaljunga. Det er litt dyrt, men pappa sier "Kun det beste for datteren vår." Haha, så vi får se :) 



Tenkte kanskje jeg skulle begynne å blogge igjen, da jeg har blitt sykemeldt for bekkenløsning og dermed får litt ekstra tid i hverdagen. Det er mye som har skjedd siden jeg la bloggen på hyllen for noen måneder siden. Vi har vært i Tyrkia, hvor jeg feiret bursdagen min, og vi har flyttet inn og kommet oss på plass i leiligheten. Og sist, men ikke minst, så har jo svangerskapet også utviklet seg betrakterlig siden sist. Jeg er nå 26 uker og 1 dag på vei. 

Noen bilder fra leiligheten vår <3

Det har vært mye jobb, men vi er fornøyde med resultatet :) 

Svangerskapet

Det blir en jente, og hun skal få navnet Sophie Helén <3 Vår lille prinsesse. 






Takk til alle under som har fulgt meg og som har kommentert. 

Jeg er ikke tilbake, men tenkte jeg skulle legge ut et magebilde som ble tatt i uke 18. 


Nå er jeg 19 uker og 2 dager på vei. Snart halvveis. 

Om to uker reiser vi alle tre til Tyrkia for å feire bursdagen min. Gleder meg. 

Ha en fin sommer alle sammen. 

Jeg var visst ikke så flink på dette mammabloggergreine likevel. Jeg orker det rett og slett ikke. Etter at jeg fortalte sjefen min at jeg var gravid, så har jeg blitt satt opp veldig mye mer på jobben. Om det har en sammenheng eller ikke, er jeg neimen ikke sikker på, men likevel så setter jeg utrolig stor pris på det. Det hjelper jo godt på foreldrepengene i permisjonstiden. 

Poenget er ihvertfall at med all denne jobbingen, pollenallergi og selvfølgelig graviditeten i seg selv, er energilageret mitt tomt når jeg kommer hjem. Da blir bloggen automatisk nedprioritert. 

Likevel, så skal jeg prøve å skrive et lite innlegg med litt oppdatering nå, sånn at jeg kan legge bloggen på hyllen med god samvittighet. Ihvertfall for en stund. 

Jeg er nå 16+6 dager på vei. Fosteret nærmer seg 17 cm, og neste mandag får vi vite kjønnet på den lille. Det gleder vi oss veldig til. Det er virkelig ikke lenge til jeg er halvveis. Tiden flyr så utrolig fort med en liten en i magen. Jeg har ennå ikke kjent noen spark, men det skal visst skje når som helst. Får vel bare smøre oss med tolmodighet. 

I helgen var vi på grillings med noen venner, ute å spiste, lagde mat hjemme, gikk en lang tur i skogen, slappet av og spist is. Veldig koselig. Det blir mye jobbing på oss begge denne uken, men jeg gleder meg til lørdagskveld, og helg, igjen. Helgene kan virkelig ikke komme fort nok. Kjenner at kroppen trenger mye ro og hvile. 

Helt tilslutt må jeg bare si hade bra til bloggen. Kanskje en dag vi ses igjen. 

Beklager lite blogging for tiden, men de siste dagene har flydd forbi meg i en heidundranes fart! Så for at ikke dette innlegget skal bli så altfor langt, så tenkte jeg å kort oppsummere hva jeg har gjort i påsken. 

- Vi fikk lønn og dro til IKEA. Der kjøpte vi sofa, bord og det siste vi trengte før vi kan flytte inn i ny leilighet. 

- Jobb, også enda litt mer jobb, men litt fri også. 

- Big Horn med Dag Erik, Roland og Jeanette. Vi spiste mye. 

- Grillings med gode venner på påskeaften. 

- Fått, spist og gitt bort påskeegg. 

Også må vi jo ikke glemme det utrolig fine påskeværet vi har hatt! Sol og flere røde grader, gress som begynner å bli grønt og tiden for å begynne å spise softis har kommet. Vi har ligget litt ute i solen noen dager, og det har vært kjempe deilig. Det eneste som mangler nå, er å få skiftet om til sommerdekk.. Jeg vet, jeg er treig. 

Så det var det. Beklager et bildeløst innlegg, men jeg finner **** ikke laderen til kameraet mitt! Arg. 

Håper dere har hatt en super påskeferie! 

Er bare innom med en rask oppdatering, for jeg er egentlig alt for sliten til å blogge. 

Jeg har hatt en utrolig koselig dag, med utrolig koselig folk. Og det er jo egentlig bare utrolig koselig. Det hele startet med en grillings hos Dag Erik, etterfulgt av slåballturnering med førti kids vi fant på lekeplassen, som igjen ble etterfulgt av årets første bad for de fleste. Sistnevnte inkluderte ikke meg, men jeg filmet da. 

Karl

Nicklas, Julie & Karl

Dag Erik & Jeanette

Sjefen 

Badefilmen orker jeg ikke å legge ut, for det tar for mye tid enn jeg har tenkt til å gi bloggen min i dag. Dessuten ligger den på face, for de som har meg der. 

Igjen, utrolig koselig dag. Nå er jeg sliten. Natta. 

Er det mange som blir født, og noen som dør. En som akkurat har funnet ut at kjæresten har vært utro, og en som er det selv. En som sitter klar med barberbladet og vil ta farvel med verden, og en som akkurat har funnet ut at livet ikke er så værst likevel. Akkurat nå er det en som putter myntruller i trusa for at vekten skal vise en kilo mer, og en som skulle ønske hun ikke hadde spist den siste buritoen. Mens jeg skriver er det en som har sex for første gang, og flere som blir voldtatt. 

Akkurat nå sitter en stakkar ved bordet og teller mynter for å få råd til dagens middag, og en som akkurat vant i lotto. For et minutt siden var det en som fant sin livs største kjærlighet, og en som akkurat mistet sin. En fikk akkurat høyeste karakter på en prøve, mens en annen strøyk. En som skjøt sin første dose herion, og en som desverre skjøt sin siste. Første trekk av en røyk blir tatt, og en annen stumper sin for godt.  

Akkurat nå tilbereder noen en fantastisk middag, mens en annen kaster opp sin. Akkurat nå ligger flere hundre jenter på benken, klar til å gå brystinplantater, mens en annen akkurat fikk vite at hun har kreft i en av sine. I går ble en jente drept av faren sin fordi hun forskammet religionen hans, mens en annen akkurat ble døpt. Flere tusen betaler i dyre dommer for løshår, mens andre ligger på sykehuset uten et eneste hårstrå etter siste cellegiftsbehandling. 

Akkurat nå er det noen som har det verre enn deg! 

Ja, nå har det seg sånn at kjæresten min ble stoppet i politikontroll i dag og mistet lappen for tre måneder. Men jeg må jo gi stakkaren en liten break. Han har jo tross alt en gravid kone som han måtte kjøre hjem midt i arbeidstiden sin fordi hun akkurat hadde fått åtte og førti blodårer punktert, og ikke kunne ta bussen fordi hun var redd for å besvime. Bota tar heldigvis (med tykk strek under) sjefen siden det var i arbeidstiden. Snille arbeidsgiveren.

Men jeg må ærlig innrømme at jeg likte å ha en kjæreste som var kjørbar. Jeg er jo gravid, tenk om noe skulle skje, eller om jeg plutselig fikk skikkelig cravings på kebab? Hvem skal hente den for meg nå? Å vent! Dag Erik, tusen takk bro.  Haha. 

Dette er altså herligheten selv. (Ser du, jeg kan blogge om deg jeg!) Han er veldig snill og hjelpsom da, så igjen, kudos til deg teiten. Han har kost mer med magen min enn du har urinert litere i ditt liv, og jeg er sikker på at han kommer til å bli en utrolig flott og stolt far til lille nurket vårt. Og husk; Blir det for ille, så kan du alltids sykle til byen for å hente kebab til meg. Eller jogge da, ditt valg kjære. Eeeller, så kan vi jo alltids håpe på at baby ikke har lyst på flere kebaber. Den fungerer også. 

Link til verdens beste pappablogg

Takk for at du alltid er der, og passer på meg og baby. Baby sier takk, pappa -  lover deg!